Hvordan blir vi den vi er?

I denne teksten skal jeg ta for meg hva begrepet identitet betyr og hva som ligger i det. Jeg skal også ta for meg min egen identitet, og hva som er viktig for meg og hva som former meg som den jeg er.

Ungdomstiden er en periode i livet som en “skal finne seg selv” sies det. De fleste sammenligner seg selv med andre, og når man finner sin personlige kjerne i sin selvoppfatning har man funnet sin personlige identitet. Ofte blir dette fremstilt som konsentriske sirkler, der hver sirkel illustrerer hva som ligger utenpå kjernen, ego, og seg selv. Utenfor ego finner man familie, slekt, bosted, region og nasjon, og kanskje kontinent eller menneskeheten.

Ordet identitet defineres ofte som et av språkets vanskeligste ord, men det har etter hvert blitt vanlig i dagligtalen og massemediene. Det har på kort tid blitt et av de mest sentrale begrepene i både forskningsmiljøer, i litteraturen og i deler av politikken. Det er vanskelig å gi ordet en fullt ut tilfredsstillende definisjon fordi det har fått så mange beslektede betydninger.

Et naturlig spørsmål å stille er hvordan blir vi den vi er? Mennesker verden over har sine egne svar på dette. Noen mener kanskje at musikk og litteratur har vært med på å forme dem til dem de er i dag. Andre vil gjerne si at det er måten foreldrene og resten av familien har oppdratt dem som har alt å si. Noen vil kanskje også legge vekt på hjemstedet, der de har vokst opp eller kanskje religion. Det er ofte slik at når noen flytter fra det stedet de opprinnelig er i fra, så mister de en del av seg selv. Da kommer vi innpå dette med innvandring. Hvordan forandres eller forandres ikke identiteten til de som flytter fra hjemlandet sitt og starter på nytt i et annet land?

Det er ingen fasit svar på hva som skjer, men det er enkelte ting ved vår egen identitet vi ikke kan forandre. En kan for eksempel ikke forandre DNAet vårt, personnummer, blodtype eller hvor en opprinnelig kommer fra. Huden forandrer seg heller ikke, og en kan ikke forandre hvilken religion en blir født inn i, men en kan skifte over til en annen religion hvis en vil det. Den familien en har, forblir alltid familien vår, men vennekretsen en går inn i som barn er sjelden den samme når en blir voksen. Mange flytter til andre byer, kanskje andre land, og der treffer en nye mennesker hvor en danner en krets med. Man kan heller ikke forandre hvilket morsmål en vokste opp med, men en kan forandre dialekt og språk ettersom en flytter eller vil det. Hvis du har bodd i Norge i mange år er du vandt til Norges normer, regler og Norges moral. Hvis du etter noen år flytter til for eksempel Amerika kan dette endres. Mye av det norske en har i seg går nok aldri bort, men menneske er skapt slik at en kan innrette seg etter nye regler og normer. Det som kan forandre seg går mye på alder. Når en blir eldre forandrer en blant annet utseende, meninger, yrke og interesser.

Vi har tre forskjellige kulturbegrep. Vi har det normative kulturbegrepet som går ut på normer, regler, god og dårlig kultur, felles målestokk for kunstnerisk kvalitet og felles verdimål. Det beskrivende kulturbegrepet beskriver ulike menneskelige aktiviteter eller livsformer, og det er fordomsfritt. De første antropologene dokumenterte ulike menneskeraser. Det beskrivende kulturbegrepet har også en funksjonalistisk samfunnsforståelse. Det vil si at de mener at alle hvite er like, og alle kinesere og negre er like. Det tredje og siste kulturbegrepet sier at kulturene kan endres, men ikke avgrenses geografisk eller tematisk.
Personlig så mener jeg at jeg er formet av alt som er rundt meg og av alle tingene jeg har erfart i livet. Det går på hjemsted, språk, religion, kjønn, hudfarge, familie, politikk, klasse, alder, yrke, utdannelse, nasjonalitet, etnisk tilhørighet, venner og ætt.

Jeg nevnte litt om hjemsted tidligere, og for meg som har skilte foreldre vil jeg si at jeg har to hjemsteder. Jeg ser på Stavanger som er den plassen jeg har vokst opp som hjemstedet mitt, og Kristiansand, der faren min bor som mitt andre hjemsted. I og med at jeg har tilbrakt mesteparten av tiden i Stavanger, så er det det jeg ser på som hoved hjemstedet mitt. Hvis noen spør hvor jeg kommer fra svarer jeg alltid Stavanger, men i og med at en tredjedel av livet mitt har foregått i Kristiansand så har jeg mye av sørlandskulturen i meg. Det at jeg er fra Norge, har bodd i Norge hele livet og det at jeg alltid har snakket norsk former meg også på mange måter. Jeg er vandt til å leve etter skikkene og kulturen i Norge, og ser på det som riktig.
Religion har aldri vært en stor del av livet mitt. Jeg er med i den norske statskirke fordi jeg er døpt og konfirmert i kirken, og jeg kommer nok til å gifte meg i kirken også. For meg er ikke dette religion, men kultur. Hele familien min har gått gjennom disse tre fasene i kirken, så derfor vil jeg bygge videre på familietradisjonen. Når jeg ser hvordan noen kulturer lever etter religionen deres, er jeg glad for at jeg ikke lever på samme måte. Politikk har helt klart preget meg. Norge er et demokrati, og jeg lever etter demokratiets normer og regler.

Venner og familie må være en av de tingene som er med å forme et menneske mest etter min mening. Personlig er venner og familie alt. En oppfører seg annerledes når en er med venner enn når en er med familien. Kanskje ikke i så veldig stor grad, men alle oppfører seg litt forskjellig fra hvor de oppholder seg. Det gjelder alle steder. Når en er med familien er en kanskje mer høflig og dannet. Når en er med venner er en kanskje mer rampete og energisk. Det fellestrekket både venner og familie har, er respekt og støtte som er to verdier jeg setter veldig høyt. Du får en helt annen type støtte fra familien. Svarene du får fra foreldrene er ut i fra mennesker med mer livserfaring enn venner. Problemstillinger som diskuteres mellom familier er ofte skole, jobb og utdanning. Med venner er det mer kjærlighetsproblemer osv. Det går også an å diskutere alle tingene med begge parter, men poenget er at en får forskjellige svar fra forskjellige synspunkt, noe som er bra.

Jeg ser det ikke som en nødvendighet å gå innom alle punktene, for de jeg allerede har tatt opp går mye inn i hverandre. Alle disse punktene utformer hverandre og er med på å forme et menneske. Det er interessant å tenke på at det jeg nå har skrevet som jeg mener er riktig, sikkert er helt feil for andre som har et annerledes kulturfilter enn meg. De reagerer nok på samme måte som jeg hadde reagert hvis jeg hadde lest en beskrivelse av noen andres meninger om de samme tingene. Da kommer vi innpå dette med kulturforståelse.

http://folk.uio.no/geirthe/Flerkultur.html