Hva skal du gjøre etter vgs?

Hvordan blir overgangen?
Hvilke kultursjokk kan jeg møte?
Hva kan jeg gjøre for å mestre dem?

Når en begynner på skolen som 6 åring kommer en inn i faste rutiter og blir vandt til de vanene som skolen innebærer. Kunnskapsformidlingen og vanskelighetsgraden øker ettersom barna blir eldre, og det at de går opp en klasse.

Når en er ferdig med barneskolen, poengsummer, lek og stjerne i bøkene, er det ungdomsskolen som er i vente. Da blir dette med ansvar satt mer i fokus. Elevene får utdelt arbeidsplaner over hva som skal skje i den uken de da er i. En får lekser til hver dag, og har selv ansvar for når en velger å gjøre dem, så lenge alt er gjort når uken er omme. Muntlige presentasjoner blir også satt mer i fokus.

Etter tre år på ungdomsskolen så er videregående neste stopp. Her blir så si alt ansvar satt over til eleven. Lekseplaner ligger nå på internett og ikke i papirform. Det blir et krav om at alle familier har tilgang til internett og kan bruke det. På videregående blir karakterkravene for mange sjokkerende høye, og det gjør at mange synker i snitt, som igjen fører til at mange mister arbeidslyst. Men så har vi de som ser på dette som en utfordring og velger å mestre det.

Etter tretten år på en tretrinns skolegang, så står en fritt. En velger selv hva en vil gjøre. Om en vil ha friår, gå på høgskole, studere. En kan til og med velge hvor en vil studere, om det blir i Norge, Sverige eller kanskje et helt annet land.

Jeg personlig kommer til å ha et friår der jeg skal skaffe meg en fulltidsjobb, og tjene inn penger som kommer til å komme godt med når jeg skal gå på universitet. Jeg har valgt å gå på universitetet i Bergen mest sannsynligvis, hvis de har en retning der som passer meg. Usikkerheten er ganske stor når det kommer til hva jeg skal bli, men jeg vet hva som interesserer meg og hva jeg står for, så det kommer godt med i tenkingen.

Først kommer det til å bli en stor overgang fra å gå på skole, og kanskje jobbe bare 4-5 ganger i måneden til å ikke gå på skole i det hele tatt og ha lange jobbedager i steden for. Det som jeg ser på som meningen med friår er å samle krefter og forberede meg til hva som skal skje i de neste årene. Det som jeg også tror kommer godt med i et friår er at en får mer motivasjon til å gå på skole. Mange sier det motsatte, men i og med at den jobben en kommer til å ha i et slikt friår er ikke en jobb av klasse for å si det sånn. Det jeg mener er at da ser en at en slik jobb vil en hvertfall ikke ha, og for å få en jobb av klasse så må en studere først.

Den andre og kanskje største overgangen blir når jeg skal flytte til en ny by, vekk fra familie og venner. Starte et nytt liv som "voksen" på en måte. Her er det ikke noe mamma som minner deg på leksene du har til dagen etter, eller en lærer som sier at nå må du skjerpe deg. Her er du på egenhånd, og må passe på å gjøre alt som skal gjøres selv, og komme på forelesningene.

En flytter jo for seg selv, eller kanskje med noen en kjenner eller ikke kjenner når en skal studere i en ny by. En får smake på det økonomiske livet med betaling av regninger osv. De fleste som reiser til andre byer for å studere tar opp studielån også, så det blir det første offisielle store lånet for en ungdom.

Kultursjokket som en kan møte er det å sitte i stole forelesningssaler, ha økonomisk ansvar for seg selv, nye mennesker i en ny by osv. Det kan bli et kultursjokk på mange forskjellige fronter, og dette takler alle forskjellig. For noen kan det bli så mye at de gir opp studiene, og reiser hjem. For andre er dette en personlig utfordring som en veldig gjerne vil mestre. Har en positiv holdning til ting så kan en mestre det meste.

For meg så gleder jeg meg på en side å komme meg litt vekk fra det samme, vanlige livet. Bli kjent me nye folk, å starte med blanke ark (utenom vitnemålet). Oppleve kulturen og det som Bergen by innebærer blir nok bra, men det at jeg er borte fra familie og spesielt venner, kommer til å bli vanskelig. I begynnelsen kommer jeg nok til å ha en slik ordning at jeg reiser hjem litt i helgene slik at det blir en rolig overgang. Jeg kommer nok til et punkt der jeg nesten ikke kommer hjem i det hele tatt for jeg har blitt så trygg og vandt til livet i Bergen.

Det med å klare meg økonomisk og klare meg selv når det gjelder å lære meg fagene og slikt, kommer nok til å gå bra. Jeg har gått på skole i såpass mange år, at jeg vet hverfall en del om hva det innebbærer. Å ha orden på det økonomiske blir en treningssak, men det er bare noe en må få til for å klare studieårene.